14. Kan du holde motet oppe og ha styrke i hendene den dagen jeg griper inn mot deg? Det er jeg, Herren, som har talt, og jeg skal sette det i verk.
15. Jeg sprer deg blant folkeslagene og strør deg ut i landene. Og jeg befrir deg helt for din urenhet.
16. Rett for øynene på folkeslag blir du vanæret for det du har gjort. Da skal du sanne at jeg er Herren.
17. Herrens ord kom til meg, og det lød så:
18. Menneske, for meg er israelittene blitt som slagg. Alle er de som kobber, tinn, jern og bly i en smelteovn. Som slagg blant sølv er de blitt.
19. Derfor sier Herren Gud: Fordi dere alle er blitt som slagg, vil jeg samle dere i Jerusalem.
20. Likesom en samler sølv, kobber, jern, bly og tinn i en smelteovn og så tenner opp ild for å smelte dem, slik vil jeg i min vrede og harme samle dere, legge dere i ovnen og smelte dere.
21. Når jeg samler dere og lar min vredes ild flamme mot dere, skal dere smelte i den.
22. Som sølvet smeltes i ovnen, slik skal også dere smeltes. Da skal dere få sanne at jeg, Herren, har latt min vrede gå ut over dere.
23. Herrens ord kom til meg, og det lød så:
24. Menneske, si til Juda: Du er et land som ikke ble renset og ikke fikk regn på vredens dag.
25. Dine ledere lignet brølende løver som river sitt bytte i stykker. De slukte mennesker, tok rikdom og kostbarheter og gjorde mange i landet til enker.
26. Prestene der gjorde vold på min lov og vanhelliget mine helligdommer. De gjorde ikke forskjell på det som er hellig og det som ikke er hellig, og lærte ikke folk å skille mellom urent og rent. De lukket øynene for mine hviledager. Slik ble jeg vanhelliget iblant dem.
27. Stormennene i landet lignet ulver som river sitt bytte i stykker. De lot blodet flyte og tok menneskeliv for å skaffe seg urettmessig vinning.