6. Men du, menneske, skal stønne, mens det knaker i hoftene dine. Med bitter smerte skal du stønne like for øynene på dem.
7. Og når de spør deg hvorfor du stønner, skal du svare: Fordi det kommer en melding om noe som skal hende. Da blir hvert hjerte forskrekket, og alle hender blir slappe. Motet svikter dem alle, og knærne blir som vann. Se, det kommer, det skal skje! lyder ordet fra Herren Gud.
8. Herrens ord kom til meg, og det lød så:
9. Menneske, du skal tale profetord og si: Så sier Herren:Et sverd, ja et sverd ¬er kvesset og slipt,
10. kvesset for å brukes til slakting,slipt for å blinke som lyn.– Eller skal vi glede oss?Min sønns stamme ¬forakter riset. –
11. Sverdet ble gitt til sliperen,for at han skulle ¬ta det i hånden.Så ble det kvesset og sliptfor å overgis til den ¬som skulle drepe.
12. Skrik og hyl, du menneske!For sverdet skal ramme ¬mitt folkog alle Israels høvdinger.De er prisgitt sverdet ¬sammen med mitt folk.Derfor skal du slå deg ¬på hoften.
13. For prøvelsen kommer.Hvem skal den rammeom ikke dem som forakter riset?lyder ordet fra Herren Gud.
14. Du menneske, tal profetordog slå dine hender sammen!Både to og tre ganger ¬skal sverdet svinges.Det er et sverd ¬som dreper mange,et veldig sverd som gir banesår;det truer dem på alle kanter.
15. De skal miste motet, ¬og mange skal falle;ved alle deres portersetter jeg sverdet ¬som hogger ned.Å ve, det er laget for å lyne,kvesset blankt for å slakte.
16. Vær kvass og hoggtil høyre og til venstre,dit hvor eggen din er vendt.
17. Da skal også jeg ¬slå hendene sammenog stille min harme.Det er jeg, Herren, ¬som har talt.