4. Fordi jeg vil utrydde rettferdige og ugudelige hos deg, skal mitt sverd fare ut av sliren mot hver skapning, fra sør til nord.
5. Alle som lever skal sanne at jeg, Herren, har dratt sverdet fra sliren, og det skal ikke vende tilbake til den.
6. Men du, menneske, skal stønne, mens det knaker i hoftene dine. Med bitter smerte skal du stønne like for øynene på dem.
7. Og når de spør deg hvorfor du stønner, skal du svare: Fordi det kommer en melding om noe som skal hende. Da blir hvert hjerte forskrekket, og alle hender blir slappe. Motet svikter dem alle, og knærne blir som vann. Se, det kommer, det skal skje! lyder ordet fra Herren Gud.
8. Herrens ord kom til meg, og det lød så:
9. Menneske, du skal tale profetord og si: Så sier Herren:Et sverd, ja et sverd ¬er kvesset og slipt,
10. kvesset for å brukes til slakting,slipt for å blinke som lyn.– Eller skal vi glede oss?Min sønns stamme ¬forakter riset. –
11. Sverdet ble gitt til sliperen,for at han skulle ¬ta det i hånden.Så ble det kvesset og sliptfor å overgis til den ¬som skulle drepe.
12. Skrik og hyl, du menneske!For sverdet skal ramme ¬mitt folkog alle Israels høvdinger.De er prisgitt sverdet ¬sammen med mitt folk.Derfor skal du slå deg ¬på hoften.