21. Ved veiskillet, der de to veiene begynner, har babylonerkongen stilt seg opp for å ta varsler. Han kaster lodd med piler, søker råd hos husgudene og ser på leveren av offerdyr.
22. I sin høyre hånd får han loddet «Jerusalem». Der skal han stille opp stormbukker, åpne munnen og sette i et kraftig krigsrop. Han skal stille opp stormbukker mot portene, kaste opp en voll og bygge skanser.
23. Folk synes dette er en falsk spådom. De har jo fått hellige løfter. Men Herren minner dem om deres skyld, som gjør at de kommer i fangenskap.
24. Derfor sier Herren Gud: Dere minner dere selv om den skyld dere har, når deres lovbrudd blir åpenbare, så synden viser seg i alt dere gjør. Fordi dette er blitt kjent om dere, skal dere bli tatt til fange.
25. Og du, gudløse ugjerningsmann, Israels fyrste, tiden er kommet da du skal få din endelige straff.
26. Så sier Herren Gud: Bort med turbanen, av med kronen! Det skal ikke lenger være som det var. Gjør det lave høyt og det høye lavt.
27. Jeg legger alt i ruiner, bare ruiner. Det er ute med landet inntil han kommer, han som har retten til det. Ham vil jeg overgi det til.
28. Du menneske, tal profetord og si: Så sier Herren Gud om ammonittene og deres spott: Et sverd er dratt for å slakte,et sverd som er slipt ¬for å tyne og lyne.
29. Mens du får falske synerog spådommer ¬som er løgn,skal sverdet rettes mot halsenpå gudløse menn som må dø.Nå er deres time kommet,den tid da de får ¬sin endelige straff.
30. Stikk sverdet tilbake i sliren!På stedet der du ble til,i landet som du stammer fra,der vil jeg dømme deg.
31. Jeg lar min harme ¬gå ut over degog blåser min vredes ild ¬imot deg.Jeg overgir deg ¬til grusomme mennesker,som er mestere til å ødelegge.