18. Herrens ord kom til meg, og det lød så:
19. Du menneske, merk av to veier som babylonerkongens sverd kan følge. Begge veiene skal gå ut fra ett og samme land. Og der veien tar av til en by, skal du sette opp en veiviser
20. ved begynnelsen av veiene, så sverdet kan fare til Rabba i ammonittenes land og til Juda, som har Jerusalem som sin faste by.
21. Ved veiskillet, der de to veiene begynner, har babylonerkongen stilt seg opp for å ta varsler. Han kaster lodd med piler, søker råd hos husgudene og ser på leveren av offerdyr.
22. I sin høyre hånd får han loddet «Jerusalem». Der skal han stille opp stormbukker, åpne munnen og sette i et kraftig krigsrop. Han skal stille opp stormbukker mot portene, kaste opp en voll og bygge skanser.
23. Folk synes dette er en falsk spådom. De har jo fått hellige løfter. Men Herren minner dem om deres skyld, som gjør at de kommer i fangenskap.
24. Derfor sier Herren Gud: Dere minner dere selv om den skyld dere har, når deres lovbrudd blir åpenbare, så synden viser seg i alt dere gjør. Fordi dette er blitt kjent om dere, skal dere bli tatt til fange.
25. Og du, gudløse ugjerningsmann, Israels fyrste, tiden er kommet da du skal få din endelige straff.