42. Dere skal sanne at jeg er Herren, når jeg fører dere til Israels land, det landet som jeg med løftet hånd lovte å gi deres fedre.
43. Der skal dere minnes deres atferd, alt dere gjorde dere urene med. Og dere skal kjenne avsky for dere selv fordi dere gjorde så mye ondt.
44. Dere skal sanne at jeg er Herren, når jeg for mitt navns skyld handler slik med dere og ikke som dere hadde fortjent, Israels ætt, etter deres onde ferd og skammelige gjerninger, lyder ordet fra Herren Gud.
45. Herrens ord kom til meg, og det lød så:
46. Menneske, vend deg sørover, rett din forkynnelse mot sør og tal profetord mot skogen sør i landet!
47. Du skal si til skogen i sør: Hør Herrens ord! Så sier Herren Gud: Jeg setter ild på deg, og den skal svi av hvert tre i deg, både de friske og de tørre. Den flammende ild skal ikke slokne, men forbrenne hvert ansikt fra sør til nord.
48. Alle mennesker skal se at det er jeg, Herren, som har tent ilden, og den skal ikke slokne.
49. Da sa jeg: Å, Herre Gud! De sier om meg: «Han taler jo alltid i lignelser!»