31. Når dere kommer med gaver og lar barna deres gå gjennom ilden, blir dere ennå i dag urene ved alle avgudene dere dyrker. Og så skulle dere få søke råd hos meg, israelitter! Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar dere ikke søke råd hos meg.
32. Det skal aldri skje, det som stiger opp i deres sinn når dere sier: «Vi vil være som andre folk, som slektene rundt om i landene, og dyrke stokk og stein.»
33. Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil rå over dere med sterk hånd og utstrakt arm og slik at min harme får fritt løp.
34. Jeg vil føre dere bort fra folkene og samle dere fra landene hvor dere er spredt. Det vil jeg gjøre med sterk hånd og utstrakt arm og slik at min harme får fritt løp.
35. Så fører jeg dere til folkenes ørken, og der vil jeg holde dom over dere, ansikt til ansikt.
36. Likesom jeg holdt dom over fedrene deres i ørkenen ved Egypt, slik vil jeg holde dom over dere, lyder ordet fra Herren Gud.
37. Jeg lar dere gå forbi under hyrdestaven og fører dere inn i en bindende pakt.
38. Jeg skiller ut fra dere de som er ulydige og gjør opprør mot meg. Jeg fører dem bort fra det fremmede landet hvor de holder til; men til Israels land skal de ikke få komme. Da skal dere sanne at jeg er Herren.
39. Men dere, israelitter, så sier Herren Gud: Hver av dere kan bare gå og dyrke sine avguder! Men siden skal dere sannelig høre på meg og aldri mer vanære mitt hellige navn med deres offergaver og avguder.
40. For på mitt hellige fjell, på Israels høye fjell, sier Herren Gud, skal hele Israels ætt tjene meg, alle som er i landet. Der skal jeg vise dem min godvilje. Jeg vil spørre etter offergavene deres og etter førstegrøden som dere bærer fram, alt dere vier til Herren.
41. For den gode offerduftens skyld vil jeg vise min godvilje når jeg fører dere bort fra folkene og samler dere fra landene hvor dere er spredt, og åpenbarer min hellighet blant dere, mens de andre folk er vitne til det.