21. Men sønnene var ulydige mot meg. De fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover – enda menneskene får leve når de holder dem; og mine hviledager vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville la min harme gå ut over dem og stille min vrede på dem i ørkenen.
22. Men jeg holdt min straffende hånd tilbake. Jeg grep inn for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanæret blant de folkene som hadde vært vitne til at jeg førte israelittene ut.
23. Så løftet jeg hånden der i ørkenen og sverget at jeg ville spre dem blant folkeslagene og strø dem ut i landene.
24. For de levde ikke etter mine lover, men ringeaktet mine forskrifter og vanhelliget mine hviledager; og øynene deres hang ved fedrenes avguder.
25. Derfor gav jeg dem forskrifter som ikke var gode, og lover som de ikke kunne leve ved.
26. Jeg lot dem bli urene ved offergavene sine, når de lot alle de førstefødte gå gjennom ilden. Det gjorde jeg for å slå dem med skrekk, så de kunne sanne at jeg er Herren.