16. For de ringeaktet mine lover og fulgte ikke mine forskrifter. Mine hviledager vanhelliget de; for i sitt hjerte holdt de seg til sine avguder.
17. Likevel hadde jeg medlidenhet med dem, så jeg ikke utryddet dem. Jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.
18. Siden sa jeg til sønnene deres i ørkenen: «Følg ikke forskriftene fra deres fedre, hold ikke deres lover, og gjør dere ikke urene med avgudene deres!
19. Jeg er Herren deres Gud. Følg mine forskrifter, ta vare på mine lover og lev etter dem!
20. Hold mine hviledager hellige! De skal være et tegn på pakten mellom meg og dere, så dere kan vite at jeg er Herren deres Gud.»
21. Men sønnene var ulydige mot meg. De fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover – enda menneskene får leve når de holder dem; og mine hviledager vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville la min harme gå ut over dem og stille min vrede på dem i ørkenen.
22. Men jeg holdt min straffende hånd tilbake. Jeg grep inn for mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanæret blant de folkene som hadde vært vitne til at jeg førte israelittene ut.
23. Så løftet jeg hånden der i ørkenen og sverget at jeg ville spre dem blant folkeslagene og strø dem ut i landene.
24. For de levde ikke etter mine lover, men ringeaktet mine forskrifter og vanhelliget mine hviledager; og øynene deres hang ved fedrenes avguder.
25. Derfor gav jeg dem forskrifter som ikke var gode, og lover som de ikke kunne leve ved.
26. Jeg lot dem bli urene ved offergavene sine, når de lot alle de førstefødte gå gjennom ilden. Det gjorde jeg for å slå dem med skrekk, så de kunne sanne at jeg er Herren.
27. Derfor, menneske, skal du tale til Israels ætt og si til dem: Så sier Herren Gud: Fedrene deres hånte meg, troløse som de var mot meg.
28. Jeg førte dem likevel inn i landet som jeg med løftet hånd hadde lovt å gi dem. Men så snart de så en høy haug eller et løvrikt tre, ofret de sine slaktoffer der og bar fram sine gaver, som vakte min harme. Dit kom de med offer som duftet godt, og der øste de ut sine drikkoffer.
29. Da spurte jeg dem: «Hva er det med den offerhaugen dere går til?» – Det heter offerhaug den dag i dag.
30. Derfor skal du si til Israels ætt: Så sier Herren Gud: Vil dere gjøre dere urene på samme måten som fedrene deres og i utroskap løpe etter de avskyelige gudene deres?
31. Når dere kommer med gaver og lar barna deres gå gjennom ilden, blir dere ennå i dag urene ved alle avgudene dere dyrker. Og så skulle dere få søke råd hos meg, israelitter! Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar dere ikke søke råd hos meg.
32. Det skal aldri skje, det som stiger opp i deres sinn når dere sier: «Vi vil være som andre folk, som slektene rundt om i landene, og dyrke stokk og stein.»