17. Han legger ikke hånd på en stakkar, tar ikke renter og åger, men lever etter mine lover og følger mine forskrifter. Han skal ikke dø fordi hans far har syndet. Nei, han skal sannelig leve.
18. Men hans far, som gjorde voldsverk, som ranet og røvet fra sin neste og gjorde det som er ondt, midt iblant sine landsmenn, han må dø for sin synd og skyld.
19. Dere vil kanskje spørre: «Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld?» Jo, sønnen har gjort det som er rett og rettferdig; han har holdt mine forskrifter og levd etter dem. Derfor skal han beholde livet.
20. Den som synder, han skal dø. Men en sønn skal ikke bære farens skyld, og en far skal ikke bære sønnens skyld. Den som gjør rett, skal få igjen for sin rettferd, og den som gjør ondt, skal rammes av sin ondskap.
21. Når en synder vender om fra alle sine synder, når han holder alle mine forskrifter og gjør det som er rett og rettferdig, da skal han ikke dø, men leve.
22. Alle hans overtredelser skal være glemt. Han skal leve fordi han har gjort rett.
23. Det er vel ikke min vilje at den ugudelige skal dø? sier Herren Gud. Nei, jeg vil at han skal vende om fra sin ferd og leve.
24. Men når en rettferdig vender seg bort fra sin rette ferd og gjør urett, all slags styggedom som de ugudelige gjør, skulle han da få leve? Alle de rettferdige gjerninger han har gjort, skal være glemt. Han skal dø fordi han viste seg troløs og syndet.
25. Nå vil dere kanskje si: «Herren går ikke fram på rett vis.» Hør da, Israels ætt! Går jeg ikke fram på rett vis? Det er dere som ikke gjør rett.
26. Når en rettferdig mann vender seg bort fra sin rette ferd og gjør urett, skal han dø på grunn av dette. For den urett han har gjort, skal han dø.
27. Men når den ugudelige vender om fra sin ondskap og gjør det som er rett og rettferdig, da skal han berge livet.