12. Han er hard mot de arme og fattige, driver med ran og rov og gir ikke et pant tilbake. Han løfter blikket til avgudene og farer med annen styggedom.
13. Han låner ut mot renter og driver åger – og så skulle han få leve! Nei, han skal ikke få leve. Når han gjør alle disse avskyelige ting, skal han sannelig dø. Han er selv skyld i sin død.
14. Men så kan det hende at han får en sønn som ser alle syndene faren har gjort, og tar skrekk av det, så han ikke gjør det samme.
15. Han spiser ikke offerkjøtt på haugene, løfter ikke blikket til avgudene som Israels ætt dyrker, og krenker ikke sin nestes kone.
16. Han er ikke hard mot noen, tar ikke pant og driver ikke med ran og rov, men gir av sitt brød til den som sulter, og sørger for klær til den som er naken.
17. Han legger ikke hånd på en stakkar, tar ikke renter og åger, men lever etter mine lover og følger mine forskrifter. Han skal ikke dø fordi hans far har syndet. Nei, han skal sannelig leve.
18. Men hans far, som gjorde voldsverk, som ranet og røvet fra sin neste og gjorde det som er ondt, midt iblant sine landsmenn, han må dø for sin synd og skyld.
19. Dere vil kanskje spørre: «Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld?» Jo, sønnen har gjort det som er rett og rettferdig; han har holdt mine forskrifter og levd etter dem. Derfor skal han beholde livet.
20. Den som synder, han skal dø. Men en sønn skal ikke bære farens skyld, og en far skal ikke bære sønnens skyld. Den som gjør rett, skal få igjen for sin rettferd, og den som gjør ondt, skal rammes av sin ondskap.
21. Når en synder vender om fra alle sine synder, når han holder alle mine forskrifter og gjør det som er rett og rettferdig, da skal han ikke dø, men leve.
22. Alle hans overtredelser skal være glemt. Han skal leve fordi han har gjort rett.