4. Med din fødsel gikk det slik til: Den dagen du ble født, ble ikke navlestrengen skåret over; du ble ikke vasket ren med vann, ikke gnidd inn med salt og ikke svøpt i kluter.
5. Ingen hadde medynk med deg, så de gjorde noe slikt for deg, fordi de syntes synd på deg. Nei, de kastet deg ut på marken, fordi de fikk motvilje mot deg den dagen du ble født.
6. Da gikk jeg forbi og så deg der du lå og sprellet i ditt blod. Og jeg sa til deg: «Du som ligger der i ditt blod, skal leve; du skal leve
7. og vokse. Som blomsten på marken gjør jeg deg.» Og du vokste og ble stor, ja, du ble en meget vakker kvinne. Brystene ble faste, og håret vokste. Men du var naken og bar.
8. Da jeg gikk forbi, fikk jeg se at tiden var kommet for deg, elskovens tid. Så bredte jeg fliken av min kappe over deg og skjulte din nakne kropp. Jeg sverget deg troskap og sluttet pakt med deg, og du ble min, lyder ordet fra Herren Gud.
9. Jeg vasket deg med vann, skylte av deg ditt blod og salvet deg med olje.
10. Så kledde jeg deg i fargerike klær, tok på deg sandaler av delfinskinn, bandt lin om ditt hode og hyllet deg i silke.
11. Jeg pyntet deg med smykker, gav deg armbånd om hendene og et kjede om halsen.
12. Jeg gav deg en ring i nesen, øreringer i ørene og en vakker krone på hodet.
13. Så pyntet du deg med gull og sølv og kledde deg i lin, silke og fargerike klær. Du fikk finmel, honning og olje til mat. Du ble strålende vakker og skikket til å være dronning.
14. Blant folkene gikk det ord om din skjønnhet; for den ble fullendt ved all den stas jeg hadde på deg, lyder ordet fra Herren Gud.
15. Men du kjente deg trygg på din skjønnhet og drev hor, fordi du hadde slikt ry. Som horkvinne bød du deg fram til enhver som gikk forbi, og han fikk deg.
16. Du tok noen av klærne dine og la dem på haugene som fargerike tepper. Og der drev du hor, slik det aldri har hendt og aldri mer vil skje.
17. Du tok smykkene dine av sølv og gull som jeg hadde gitt deg, og laget deg mannfolkbilder, som du drev hor med.
18. Du tok dine fargerike klær og hadde på dem, og min olje og røkelse satte du fram for dem.
19. Brødet som jeg hadde gitt deg, finmelet, honningen og oljen som du hadde fått til mat, satte du fram for dem til en behagelig duft, lyder ordet fra Herren Gud.
20. Dine sønner og døtre som du hadde født meg, tok du og ofret til mat for dem. Var det ikke nok at du drev hor,