16. Du tok noen av klærne dine og la dem på haugene som fargerike tepper. Og der drev du hor, slik det aldri har hendt og aldri mer vil skje.
17. Du tok smykkene dine av sølv og gull som jeg hadde gitt deg, og laget deg mannfolkbilder, som du drev hor med.
18. Du tok dine fargerike klær og hadde på dem, og min olje og røkelse satte du fram for dem.
19. Brødet som jeg hadde gitt deg, finmelet, honningen og oljen som du hadde fått til mat, satte du fram for dem til en behagelig duft, lyder ordet fra Herren Gud.
20. Dine sønner og døtre som du hadde født meg, tok du og ofret til mat for dem. Var det ikke nok at du drev hor,
21. siden du også slaktet mine sønner og gav dem fra deg, når du lot dem gå gjennom ilden for bildene dine.
22. Og med all din styggedom og utukt mintes du ikke din ungdomstid, da du var naken og bar og lå og sprellet i ditt blod.
23. Så hendte det etter at du hadde gjort så mye ondt – ve, ve deg! sier Herren Gud –
24. at du bygde deg et leie eller en forhøyning på alle torg.
25. På alle gatehjørner bygde du din forhøyning. Der gjorde du din skjønnhet avskyelig, når du åpnet fanget for hver mann som gikk forbi; og stadig drev du hor.
26. Du lå med egypterne, dine kraftige granner, og med all din utukt vakte du min harme.
27. Da rakte jeg hånden ut mot deg og tok tilbake det du skulle ha. Dine fiender, filisternes døtre, som skammet seg over din skjendige atferd, lot jeg gjøre med deg som de ville.
28. Så drev du hor med assyrerne, for du hadde enda ikke fått nok. Ja, selv da fikk du ikke nok.
29. Og du fortsatte med din utukt, helt til kremmerlandet Kaldea. Men heller ikke da fikk du nok.
30. Å, hvor ditt hjerte brant av begjær! lyder ordet fra Herren Gud. At du kunne gjøre alt dette og bære deg at som en frekk skjøge!