29. Hadde jeg bare dette folket i min makt, skulle jeg nok få Abimelek av veien. Da skulle jeg si til ham: Øk din hær, Abimelek, og dra ut til strid!»
30. Da Sebul, høvdingen i byen, hørte hva Ga’al, Ebeds sønn, hadde sagt, ble han rasende.
31. Han sendte hemmelig bud til Abimelek og sa: «Ga’al, Ebeds sønn, og brødrene hans er kommet til Sikem, og de hisser opp byen mot deg.
32. Bryt nå opp om natten med de folkene du har hos deg, og legg deg i bakhold ute på marken.
33. Tidlig i morgen, så snart solen står opp, skal du rykke fram og overfalle byen. Da vil Ga’al og de folkene som er med ham, dra ut imot deg, og du kan gjøre med ham det du får høve til.»
34. Abimelek brøt opp om natten med alle de menn han hadde hos seg, og la seg i bakhold mot Sikem i fire flokker.
35. Da kom Ga’al, Ebeds sønn, ut og stilte seg i byporten, og Abimelek og de folkene han hadde med seg, brøt fram fra bakholdet.
36. Da Ga’al fikk øye på dem, sa han til Sebul: «Se, det kommer folk ned fra fjelltoppene.» Sebul svarte: «Det er skyggen av fjellene du tar for folk.»
37. Men Ga’al tok til orde igjen og sa: «Jo, det kommer folk ned fra Midtfjellet, og en annen flokk kommer på veien fra Spåmannseika.»
38. Da sa Sebul til ham: «Hvor er nå dine store ord? Det var du som sa: Er Abimelek slik en mann at vi skulle trelle under ham? Se, der er de folkene du ringeaktet. Dra nå ut og strid imot dem!»
39. Da drog Ga’al ut i spissen for borgerne i Sikem og kjempet mot Abimelek.
40. Men Abimelek slo ham på flukt. Mange falt; det lå drepte helt bort til byporten.
41. Abimelek slo seg ned i Aruma. Sebul drev Ga’al og brødrene hans bort; de fikk ikke bo i Sikem.