24. Dette skjedde for at den samme voldsgjerning som ble gjort mot Jerubba’als sytti sønner da de mistet livet, skulle ramme både deres frende Abimelek som drepte dem, og mennene i Sikem som hadde støttet ham så han kunne drepe brødrene sine.
25. Mennene i Sikem la folk i bakhold på fjelltoppene for å vokte på ham, og de ranet alle som drog forbi dem på veien. Dette ble meldt til Abimelek.
26. Nå kom Ga’al, Ebeds sønn, med brødrene sine og flyttet inn i Sikem. Og innbyggerne der hadde tillit til ham.
27. De gikk ut på marken, høstet vingårdene sine, presset druer og holdt gledesfest. Så gikk de inn i sin guds tempel, spiste og drakk og forbannet Abimelek.
28. Da sa Ga’al, Ebeds sønn: «Er Abimelek slik en mann og innbyggerne i Sikem slike folk at vi skulle trelle under ham? Er han ikke sønn av Jerubba’al, og er ikke Sebul hans tilsynsmann? Tjen de menn som stammer fra Hamor, Sikems far! Men hvorfor skulle vi trelle under denne mannen?
29. Hadde jeg bare dette folket i min makt, skulle jeg nok få Abimelek av veien. Da skulle jeg si til ham: Øk din hær, Abimelek, og dra ut til strid!»
30. Da Sebul, høvdingen i byen, hørte hva Ga’al, Ebeds sønn, hadde sagt, ble han rasende.
31. Han sendte hemmelig bud til Abimelek og sa: «Ga’al, Ebeds sønn, og brødrene hans er kommet til Sikem, og de hisser opp byen mot deg.
32. Bryt nå opp om natten med de folkene du har hos deg, og legg deg i bakhold ute på marken.
33. Tidlig i morgen, så snart solen står opp, skal du rykke fram og overfalle byen. Da vil Ga’al og de folkene som er med ham, dra ut imot deg, og du kan gjøre med ham det du får høve til.»
34. Abimelek brøt opp om natten med alle de menn han hadde hos seg, og la seg i bakhold mot Sikem i fire flokker.
35. Da kom Ga’al, Ebeds sønn, ut og stilte seg i byporten, og Abimelek og de folkene han hadde med seg, brøt fram fra bakholdet.
36. Da Ga’al fikk øye på dem, sa han til Sebul: «Se, det kommer folk ned fra fjelltoppene.» Sebul svarte: «Det er skyggen av fjellene du tar for folk.»