23. Da sendte Gud en ond ånd som vakte strid mellom Abimelek og mennene i Sikem, så de sviktet Abimelek.
24. Dette skjedde for at den samme voldsgjerning som ble gjort mot Jerubba’als sytti sønner da de mistet livet, skulle ramme både deres frende Abimelek som drepte dem, og mennene i Sikem som hadde støttet ham så han kunne drepe brødrene sine.
25. Mennene i Sikem la folk i bakhold på fjelltoppene for å vokte på ham, og de ranet alle som drog forbi dem på veien. Dette ble meldt til Abimelek.
26. Nå kom Ga’al, Ebeds sønn, med brødrene sine og flyttet inn i Sikem. Og innbyggerne der hadde tillit til ham.
27. De gikk ut på marken, høstet vingårdene sine, presset druer og holdt gledesfest. Så gikk de inn i sin guds tempel, spiste og drakk og forbannet Abimelek.
28. Da sa Ga’al, Ebeds sønn: «Er Abimelek slik en mann og innbyggerne i Sikem slike folk at vi skulle trelle under ham? Er han ikke sønn av Jerubba’al, og er ikke Sebul hans tilsynsmann? Tjen de menn som stammer fra Hamor, Sikems far! Men hvorfor skulle vi trelle under denne mannen?
29. Hadde jeg bare dette folket i min makt, skulle jeg nok få Abimelek av veien. Da skulle jeg si til ham: Øk din hær, Abimelek, og dra ut til strid!»
30. Da Sebul, høvdingen i byen, hørte hva Ga’al, Ebeds sønn, hadde sagt, ble han rasende.