20. Så sa han til Jeter, den eldste sønnen sin: «Gå fram og slå dem i hjel!» Men gutten trakk ikke sverdet. Han torde ikke; for han var bare en ung gutt ennå.
21. Da sa Sebah og Salmunna: «Kom selv og hogg oss ned! For som mannen er, så er hans styrke.» Og Gideon gikk fram og slo Sebah og Salmunna i hjel, og han tok halvmånene som kamelene deres hadde om halsen.
22. Israelittene sa til Gideon: «Du skal rå over oss, både du og din sønn og din sønnesønn; for du har berget oss fra midjanittene.»
23. Men Gideon svarte: «Jeg skal ikke rå over dere og ikke sønnen min heller. Det er Herren som skal rå over dere.»
24. Siden sa Gideon til israelittene: «Jeg vil be dere om én ting: at dere alle gir meg de ringene dere har tatt som bytte.» Midjanittene brukte nemlig gullringer, for de var ismaelitter.
25. De svarte: «Det skal du gjerne få.» Så bredte de ut en kappe, og på den kastet de alle ringene de hadde tatt som bytte.
26. Da han veide gullringene som han hadde bedt om, var det ett tusen sju hundre sekel gull, foruten halvmånene, øreringene og purpurklærne som Midjan-kongene hadde hatt på seg, og lenkene som kamelene deres hadde båret om halsen.
27. Av gullet laget Gideon en efod som han satte opp i Ofra, hjembyen sin. Alle israelittene drev avgudsdyrkelse med den der. Den ble til en snare for Gideon og hans hus.
28. Slik måtte midjanittene bøye seg under israelittene, og de greide ikke å reise seg mer. Landet hadde ro i førti år, så lenge Gideon levde.
29. Nå drog Jerubba’al, sønn av Joasj, hjem til sitt hus og ble boende der.
30. Gideon hadde sytti sønner, og alle var hans egne barn; for han hadde mange koner.
31. Med sin medhustru i Sikem fikk han også en sønn, som han gav navnet Abimelek.