18. Siden sa han til Sebah og Salmunna: «Hvordan så de ut, de mennene dere drepte på Tabor?» De svarte: «De lignet deg; begge så ut som kongesønner.»
19. Han sa: «Da var det brødrene mine, sønner av min egen mor. Så sant Herren lever, hadde dere spart deres liv, skulle jeg ikke ha drept dere nå.»
20. Så sa han til Jeter, den eldste sønnen sin: «Gå fram og slå dem i hjel!» Men gutten trakk ikke sverdet. Han torde ikke; for han var bare en ung gutt ennå.
21. Da sa Sebah og Salmunna: «Kom selv og hogg oss ned! For som mannen er, så er hans styrke.» Og Gideon gikk fram og slo Sebah og Salmunna i hjel, og han tok halvmånene som kamelene deres hadde om halsen.
22. Israelittene sa til Gideon: «Du skal rå over oss, både du og din sønn og din sønnesønn; for du har berget oss fra midjanittene.»
23. Men Gideon svarte: «Jeg skal ikke rå over dere og ikke sønnen min heller. Det er Herren som skal rå over dere.»
24. Siden sa Gideon til israelittene: «Jeg vil be dere om én ting: at dere alle gir meg de ringene dere har tatt som bytte.» Midjanittene brukte nemlig gullringer, for de var ismaelitter.