12. Sebah og Salmunna flyktet, men han satte etter dem. Og han tok begge Midjan-kongene, Sebah og Salmunna, til fange, og hele hæren skremte han på flukt.
13. Da Gideon, sønn av Joasj, vendte tilbake fra striden og kom oppover Heres-bakken,
14. fikk han tak i en ung gutt fra Sukkot, som han spurte ut. Gutten skrev opp for ham navnene på høvdingene og de eldste i Sukkot, syttisju mann.
15. Da han så kom til mennene i Sukkot, sa han: «Se, her er Sebah og Salmunna, som dere spottet meg for da dere sa: Har du allerede fått tak i Sebah og Salmunna, siden vi skal gi de trette mennene dine mat?»
16. Så grep han de eldste i byen, tok ørkentornebusker og tistler og tuktet mennene i Sukkot med dem.
17. Borgen i Penuel rev han ned, og innbyggerne i byen slo han i hjel.
18. Siden sa han til Sebah og Salmunna: «Hvordan så de ut, de mennene dere drepte på Tabor?» De svarte: «De lignet deg; begge så ut som kongesønner.»
19. Han sa: «Da var det brødrene mine, sønner av min egen mor. Så sant Herren lever, hadde dere spart deres liv, skulle jeg ikke ha drept dere nå.»
20. Så sa han til Jeter, den eldste sønnen sin: «Gå fram og slå dem i hjel!» Men gutten trakk ikke sverdet. Han torde ikke; for han var bare en ung gutt ennå.
21. Da sa Sebah og Salmunna: «Kom selv og hogg oss ned! For som mannen er, så er hans styrke.» Og Gideon gikk fram og slo Sebah og Salmunna i hjel, og han tok halvmånene som kamelene deres hadde om halsen.
22. Israelittene sa til Gideon: «Du skal rå over oss, både du og din sønn og din sønnesønn; for du har berget oss fra midjanittene.»
23. Men Gideon svarte: «Jeg skal ikke rå over dere og ikke sønnen min heller. Det er Herren som skal rå over dere.»
24. Siden sa Gideon til israelittene: «Jeg vil be dere om én ting: at dere alle gir meg de ringene dere har tatt som bytte.» Midjanittene brukte nemlig gullringer, for de var ismaelitter.
25. De svarte: «Det skal du gjerne få.» Så bredte de ut en kappe, og på den kastet de alle ringene de hadde tatt som bytte.
26. Da han veide gullringene som han hadde bedt om, var det ett tusen sju hundre sekel gull, foruten halvmånene, øreringene og purpurklærne som Midjan-kongene hadde hatt på seg, og lenkene som kamelene deres hadde båret om halsen.