1. Mennene fra Efraim sa til Gideon: «Hvordan er det du har båret deg at mot oss? Hvorfor sendte du ikke bud etter oss da du drog i strid mot midjanittene?» Og de gikk hardt i rette med ham.
2. Men han sa til dem: «Hva har jeg gjort nå som kan sammenlignes med det dere gjorde? Er ikke Efraims etterhøst mer verd enn Abiesers vinhøst?
3. Gud har gitt Midjans høvdinger, Oreb og Se’eb, i hendene på dere. Hva har jeg greid å gjøre som kan lignes med det?» Da han talte slik, ble de rolige og var ikke sinte på ham lenger.
4. Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mann som var med ham. De var nå trette av å forfølge fienden.
5. Da sa han til mennene i Sukkot: «Kjære, gi folket som følger meg, noen brød; for de er trette. Jeg holder på å forfølge midjanittenes konger, Sebah og Salmunna.»
6. Høvdingene i Sukkot svarte: «Har du allerede fått tak i Sebah og Salmunna, siden vi skal gi hæren din brød?»
7. Da sa Gideon: «Godt, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg treske dere med ørkentornebusker og tistler.»
8. Så drog han derfra opp til Penuel og sa det samme til innbyggerne der. Men de svarte ham likedan som Sukkot-mennene hadde gjort.
9. Da sa han til dem også: «Når jeg kommer hjem igjen i god behold, skal jeg rive ned denne borgen.»
10. Sebah og Salmunna lå i Karkor med hærene sine, omtrent femten tusen mann. Det var alt som var igjen av østmennenes store hær. Hundre og tjue tusen våpenføre menn hadde falt.