4. Men Herren sa til Gideon: «Ennå er det for mye folk. La dem gå ned til vannet, så skal jeg skille ut noen for deg der. Hver den som jeg sier du skal ta med deg, han skal gå med deg; og den jeg sier du ikke skal ta med deg, han skal ikke gå med deg.»
5. Så førte Gideon hæren ned til vannet, og Herren sa til ham: «Alle de som lepjer vannet i seg med tungen likesom en hund, skal du stille for seg, og likeså alle som legger seg på kne for å drikke.»
6. Tallet på dem som førte vannet til munnen med hånden og lepjet, var tre hundre. Alle de andre la seg på kne og drakk av vannet.
7. Da sa Herren til Gideon: «Med de tre hundre mann som lepjet, vil jeg berge dere, og jeg vil gi midjanittene i din hånd. Alle de andre kan dra hjem igjen.»
8. De tok med seg den matforsyningen folket hadde, og hornene. Så lot Gideon alle de andre israelittene dra hjem; bare de tre hundre mann beholdt han. Midjanittenes leir lå lenger nede i dalen.
9. Den natten sa Herren til Gideon: «Gjør deg klar og dra ned i leiren! Jeg gir den i dine hender.
10. Er du redd for å dra ned, så gå først til leiren sammen med din tjener Pura.
11. Hør på det de sier, og du vil få mot til å angripe leiren.» Da gikk han og hans tjener Pura ned til forpostene utenfor leiren.
12. Midjanittene, amalekittene og alle som tilhørte stammene i øst, lå nede i dalen så tett som gresshopper. Og kamelene deres var det ikke tall på; det var så mange av dem som det er sandkorn på havets strand.
13. Med det samme Gideon kom, var det en som fortalte kameraten sin en drøm. Han sa: «Nå skal du høre hva jeg har drømt. Et byggbrød kom trillende ned mot midjanittenes leir. Da det kom til et telt, støtte det mot teltet og veltet det over ende, så det ble liggende.»
14. Da svarte kameraten hans: «Det kan ikke være noe annet enn sverdet til israelitten Gideon, sønn av Joasj. Gud har gitt midjanittene og hele leiren i hans hånd.»