29. Da sa de seg imellom: «Hvem kan ha gjort dette?» De spurte seg for og undersøkte saken og fikk vite at det var Gideon, sønn av Joasj, som hadde gjort det.
30. Bymennene sa da til Joasj: «La sønnen din komme ut! Han skal dø fordi han har revet Ba’als-alteret og hogd ned Asjera-pælen som stod ved siden av det.»
31. Men Joasj sa til alle dem som stod omkring ham: «Vil dere stri for Ba’al og hjelpe ham? Den som kjemper for Ba’al, skal dø før det blir morgen igjen. Dersom han er gud, kan han stri for seg selv, siden hans alter er revet ned.»
32. Den dagen fikk Gideon navnet Jerubba’al, for de sa: «La Ba’al kjempe mot ham, siden han har revet ned hans alter.»
33. Nå hadde alle midjanittene, amalekittene og andre stammer i øst samlet seg. De satte over Jordan og leiret seg på Jisre’el-sletten.
34. Da kom Herrens Ånd over Gideon. Han blåste i horn, og Abieser-ætten fylket seg og fulgte ham.
35. Så sendte han bud omkring i hele Manasse. De fylket seg der også og fulgte ham. Videre sendte han bud til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom og sluttet seg til de andre.
36. Da sa Gideon til Gud: «Er det så at du vil bruke meg til å berge Israel, som du har sagt,
37. så legger jeg denne ullen som nylig er klipt, her på treskeplassen. Hvis det da faller dugg bare på ullen, mens det er tørt på hele marken, da vet jeg at du vil bruke meg til å berge Israel, som du har sagt.»
38. Og slik gikk det. Da Gideon stod opp neste morgen og klemte ullen sammen, presset han så mye dugg ut av den at det ble en skål full av vann.
39. Da sa han til Gud: «Bli ikke vred på meg om jeg taler enda en gang. Jeg ville gjerne gjøre en prøve til med ullen. La nå ullen være tørr, mens duggen faller på hele marken.»
40. Og den natten gjorde Gud det slik: Ullen var tørr, men utover hele marken lå det dugg.