1. Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Da overgav Herren dem i midjanittenes vold, og i sju år
2. hadde de makten over Israel. Til vern mot Midjan gjorde israelittene i stand de tilfluktsstedene som finnes oppe i fjellene, både huler og fjellborger.
3. Hver gang israelittene hadde sådd, kom midjanittene og amalekittene og andre stammer i øst og gikk til angrep på dem.
4. De slo leir midt imot israelittene og ødela avlingen i landet helt bort til Gasa. De lot det ikke bli noe igjen å leve av i Israel, ikke så mye som en sau eller en okse eller et esel.
5. Som gresshopper i mengde kom de med buskap og telt. Det var ikke tall på dem og kamelene deres. Hvor de kom, la de landet øde,
6. så Israel ble rent utarmet på grunn av midjanittene. Da ropte israelittene til Herren.
7. Da de ropte til Herren fordi midjanittene plaget dem,
8. sendte Herren en profet til dem, og han sa: Så sier Herren, Israels Gud: Det var jeg som førte dere opp fra Egypt; jeg hentet dere ut av trellehuset.
9. Jeg fridde dere fra egypterne og fra alle som undertrykte dere. Jeg drev dem bort for dere og gav dere landet.
10. Jeg sa til dere: «Jeg er Herren deres Gud. Frykt ikke de gudene amorittene dyrker, selv om dere bor i deres land.» Men dere ville ikke høre på meg.
11. Da kom Herrens engel og satte seg under eiketreet i Ofra, der Joasj av Abieser-ætten rådde. Gideon, sønn av Joasj, holdt på å treske hvete i vinpressen, for å berge kornet fra midjanittene.
12. Herrens engel viste seg da for ham og sa: «Herren er med deg, du djerve kriger.»
13. Gideon svarte: «Hør på meg, herre! Er Herren med oss, hvorfor har da alt dette hendt? Hvor skjer det nå slike under som våre fedre har fortalt oss om? De sa at det var Herren som førte dem opp fra Egypt. Men nå har Herren forkastet oss og gitt oss i hendene på midjanittene.»