5. Fjellene skalv for Herren,selv Sinai skalv for Herren, ¬Israels Gud.
6. I Sjamgars, Anat-sønnens, ¬dager,da Jael levde, lå veiene øde.De som var ute på ferd,måtte gå utenfor allfarvei.
7. Det fantes ingen fører i Israelfør jeg, Debora, stod fram,stod fram som en mor i Israel.
8. De valgte seg nye guder.Da var det strid i portene.Men hvor så en skjold og spydhos de førti tusen i Israel?
9. Mitt hjerte slår for Israels ¬høvdinger,for folket som villig møtte ¬fram.Lovsyng Herren!
10. Tenk etter, dere som rir ¬på blakke esler,dere som sitter på tepper,og dere som vandrer på veien.
11. Hør hvor de jubler,de som deler bytte ¬ved vanningsstedene.Der priser de Herrens ¬rettferdige gjerninger,hans frelsesverk mot folket ¬i Israel.Den gang drog Herrens folkned til portene.
12. Våkn opp, Debora, våkn opp!Våkn opp og stem i en sang!Reis deg, Barak, Abinoams ¬sønn,og før dine fanger bort!
13. Da drog de som var igjen,ned til høvdingene;Herrens folk drog ned til meg ¬som helter.
14. Fra Efraim kom de ned i dalen,så kom Benjamin ¬blant dine stammer.Fra Makir drog høvdingene ¬ned,fra Sebulon menn ¬med førerstav.
15. Jissakars høvdinger fulgte ¬Debora;Jissakar kom, og Barak ¬var med,de fulgte like etter ham ned ¬i dalen.Ved bekkene i Ruben rådslo de ¬lenge.
16. Hvorfor satt du mellom ¬kløvkurveneog lyttet til gjeternes ¬fløytetoner?Ved bekkene i Ruben rådslo de ¬lenge.
17. Gilead holdt seg i ropå den andre siden av Jordan.Hvorfor drygde Dan ¬ved skipene?Asjer som bodde ved havets ¬strand,holdt seg i vikene der.
18. Men Sebulon og Naftalivar folk som satte livet på spillpå høydene der striden stod.