18. Men Sebulon og Naftalivar folk som satte livet på spillpå høydene der striden stod.
19. Konger kom og kjempet,ja, Kanaans konger kjempetved Ta’anak, nær Megiddo-¬bekken;men de tok ikke sølv som bytte.
20. Stjernene kjempet ¬fra himmelen,fra sine baner kjempet de ¬mot Sisera.
21. Kisjon-bekken rev fiendene ¬bort,den eldgamle Kisjon-bekken.Gå på med kraft, min sjel!
22. Da trampet hestenes hover,de veldige gangerne raste ¬av sted.
23. «Forbann Meros!» sa Herrens ¬engel.«Forbann, ja forbann dem ¬som bor der!For de kom ikke Herren ¬til hjelp,de hjalp ikke Herren ¬med krigere!»
24. Men Jael, kenitten Hebers hustru,skal være velsignet blant ¬kvinner,framfor andre kvinner som bor ¬i telt.
25. Sisera bad om vann,men hun gav ham melk,hun kom med rømme ¬i en prektig skål.
26. Med den venstre hånden grep ¬hun en teltplugg,i den høyre tok hun en hammer.Så slo hun til Sisera og knuste ¬hans hode,gjennomboret og kløvde ¬hans tinning.
27. Han sank i kne mellom hennes ¬føtter,han falt og ble liggende.Mellom hennes føtter sank han ¬i kne,og der han seg om, lå han felt.
28. Siseras mor speider ut ¬av vinduet,hun ser gjennom gluggen og ¬roper:«Hvorfor kommer ikke hans ¬stridsvogn snart,hvor blir det av de travende ¬hester?»
29. Hennes klokeste hoffdamer ¬svarer,og hun tar det opp igjen ¬gang på gang:
30. «De finner nok bytte som de ¬skal dele:en jente eller to til manns,bytte av fargerikt tøy til Sisera,bytte av fargerikt tøy,et broket klede eller to,som jeg kan ha om halsen.»
31. Slik skal de gå til grunne,alle dine fiender, Herre.Men de som elsker deg,de skal være som solennår den går opp i sin velde. Siden hadde landet fred i førti år.