7. Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne. De glemte Herren sin Gud og dyrket Ba’al-gudene og Astarte-bildene.
8. Da ble Herren brennende harm på israelittene. Han overgav dem til Kusjan-Risjatajim, som var konge i Mesopotamia. Ham måtte de tjene i åtte år.
9. Da ropte israelittene til Herren, og han lot en redningsmann stå fram i Israel og berge dem. Det var Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngste bror.
10. Herrens Ånd kom over ham, og han ble dommer i Israel. Han drog ut til strid, og Herren gav kongen i Mesopotamia, Kusjan-Risjatajim, i hans hånd, så han vant over ham.
11. Siden hadde landet fred i førti år. Så døde Otniel, sønn av Kenas.
12. Israelittene fortsatte å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. Da gav Herren Moab-kongen Eglon makt over dem, fordi de hadde gjort det som var Herren imot.
13. Han fikk med seg ammonittene og amalekittene. Så drog han ut og slo Israel, og de inntok Palmebyen.
14. Israelittene måtte nå tjene Moab-kongen Eglon i atten år.
15. Da ropte israelittene til Herren, og Herren lot en redningsmann stå fram iblant dem og berge dem. Det var Ehud, Geras sønn, av Benjamins ætt; han var keivhendt. Israelittene sendte ham en gang med gaver til Eglon, kongen i Moab.
16. Ehud laget seg et tveegget sverd som var en alen langt, og spente det på seg under klærne, på høyre side.
17. Så førte han gavene fram for Moab-kongen Eglon, som var en meget tykk mann.
18. Da Ehud var ferdig med å levere gavene, lot han folkene som hadde båret dem, dra hjem.
19. Selv snudde han ved billedstøttene nær Gilgal, drog tilbake og sa: «Jeg har et hemmelig budskap til deg, konge.» «Hysj!» sa kongen, og så gikk de ut, alle som stod omkring ham.