6. De tok døtrene deres til ekte og gav sine døtre til sønnene deres, og så dyrket de deres guder.
7. Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne. De glemte Herren sin Gud og dyrket Ba’al-gudene og Astarte-bildene.
8. Da ble Herren brennende harm på israelittene. Han overgav dem til Kusjan-Risjatajim, som var konge i Mesopotamia. Ham måtte de tjene i åtte år.
9. Da ropte israelittene til Herren, og han lot en redningsmann stå fram i Israel og berge dem. Det var Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngste bror.
10. Herrens Ånd kom over ham, og han ble dommer i Israel. Han drog ut til strid, og Herren gav kongen i Mesopotamia, Kusjan-Risjatajim, i hans hånd, så han vant over ham.
11. Siden hadde landet fred i førti år. Så døde Otniel, sønn av Kenas.
12. Israelittene fortsatte å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. Da gav Herren Moab-kongen Eglon makt over dem, fordi de hadde gjort det som var Herren imot.
13. Han fikk med seg ammonittene og amalekittene. Så drog han ut og slo Israel, og de inntok Palmebyen.
14. Israelittene måtte nå tjene Moab-kongen Eglon i atten år.
15. Da ropte israelittene til Herren, og Herren lot en redningsmann stå fram iblant dem og berge dem. Det var Ehud, Geras sønn, av Benjamins ætt; han var keivhendt. Israelittene sendte ham en gang med gaver til Eglon, kongen i Moab.