22. så håndtaket fulgte bladet inn. Og fettet lukket seg omkring bladet, for han trakk ikke sverdet ut av livet på ham; det stakk ut på baksiden.
23. Så gikk Ehud ut i forhallen, lukket døren til takstuen etter seg og låste den.
24. Da han hadde gått, kom kongens tjenere, og da de fikk se at døren til takstuen var låst, tenkte de: «Han har vel et ærend i det svale kammerset.»
25. De ventet til de skammet seg over å vente lenger. Men da han ikke åpnet døren til takstuen, tok de nøkkelen og låste opp. Da fikk de se at deres herre lå død på gulvet.
26. Mens tjenerne ventet, slapp Ehud unna. Han var allerede kommet forbi billedstøttene og nådde fram til Se’ira.
27. Da han kom til Efraim-fjellene, blåste han i hornet. Og israelittene fulgte ham ned fra fjellet; selv gikk han i spissen for dem.
28. «Skynd dere etter meg!» sa han til dem. «For Herren har gitt deres fiender, moabittene, i hendene på dere.» De drog ned etter ham, besatte vadestedene ved Jordan og stengte dem for moabittene. De lot ikke en eneste slippe over.
29. Den gang hogg de ned ti tusen moabitter, alle sammen kraftige og tapre menn; ikke én kom seg unna.
30. Den dagen ble Moab lagt under Israels herredømme, og så hadde landet fred i åtti år.
31. Etter Ehud fulgte Sjamgar, Anats sønn. Han felte seks hundre mann av filisterne med piggstav, en slik som oksedriverne bruker. Også han berget Israel.