16. Da sa de eldste i forsamlingen: «Hva kan vi gjøre for at de som er igjen, kan få seg koner nå når kvinnene er utryddet i Benjamin?»
17. Og de sa: «Hvordan kan de som er igjen av Benjamin, bli bevart så ikke en hel stamme av Israel går til grunne?
18. Vi kan ikke gi dem noen av døtrene våre.» For israelittene hadde sverget og sagt: «Forbannet være den som gir sin datter til en mann i Benjamin!»
19. «Men hør nå!» sa de. «År om annet holdes det en fest for Herren i Sjilo.» Sjilo ligger nord for Betel, øst for den landeveien som går fra Betel til Sikem, og sør for Lebona.
20. «Dra dit,» sa de til Benjamins-mennene, «og legg dere på lur i vingårdene!
21. Når dere ser de unge pikene i Sjilo komme ut for å danse runddans, skal dere springe fram fra vingårdene og røve hver sin brud blant Sjilos døtre og så dra tilbake til Benjamin-landet.
22. Dersom fedrene eller brødrene deres kommer og fører klagemål mot dere, skal dere si til dem: Vær så snill å la oss beholde dem! For det er ikke i krig vi har tatt oss hver sin kone. Og dere har ikke gitt oss dem; ellers ville dere nå være skyldige.»
23. Benjamins-mennene gjorde så. De hentet seg hver sin brud blant de dansende pikene som de røvet. Så drog de tilbake til sitt eget land. De bygde opp igjen byene og bosatte seg der.
24. Samtidig drog israelittene bort derfra, hver til sin stamme og sin ætt, tilbake til sin odelsjord.
25. I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde som han selv fant for godt.