4. Levitten, mannen til den drepte kvinnen, sa: «Jeg og min medhustru kom til Gibea i Benjamin og ville overnatte der.
5. Da kom mennene i Gibea mot meg om natten og omringet huset jeg var i. Meg tenkte de å drepe, og min medhustru mishandlet de så hun døde.
6. Da tok jeg min medhustru, skar henne opp og sendte stykkene omkring i hele Israels land og rike. For de hadde gjort en ugjerning og skjenselsdåd i Israel.
7. Når dere nå er samlet her, alle menn i Israel, så si deres mening og gi råd!»
8. Da reiste de seg, alle som en i folket, og sa: «Ingen av oss vil dra hjem til sitt telt eller vende tilbake til sitt hus.
9. Nå skal vi gjøre slik med Gibea: Vi kaster lodd om hvem som skal gå mot byen.
10. Vi tar ut ti mann for hvert hundre av alle Israels stammer, hundre for hvert tusen og tusen for hvert titusen. De skal hente forsyninger til hæren. Så kan de andre, når de kommer til Gibea i Benjamin, gi folket der igjen for den skjenselsdåd de har gjort i Israel.»
11. Alle mennene i Israel samlet seg da og gikk mot byen, alle som én.
12. Israels-stammene sendte bud til alle ættene i Benjamin og sa: «Hva er det for en udåd som er gjort blant dere?
13. Overgi nå til oss de ugudelige mennene i Gibea så vi kan drepe dem og utrydde det onde av Israel.» Men folket i Benjamin ville ikke høre på sine frender israelittene.