39. Da israelittene i striden hadde vendt ryggen til, felte Benjamin til å begynne med noen av dem, omtrent tretti mann. De tenkte som så: «De blir sikkert slått av oss nå som i det forrige slaget.»
40. Men så begynte røken å stige opp fra byen som en søyle. Da Benjamins-mennene snudde seg, fikk de se at hele byen stod i lys lue, som slo opp mot himmelen.
41. Med det samme vendte israelittene om. Da ble Benjamins menn grepet av redsel; for de så at ulykken var nær innpå dem.
42. For å slippe unna israelittene snudde de og tok veien mot ødemarken. Men striden fulgte i hælene på dem, og snart var de som kom fra byene, midt iblant dem og gjorde ende på dem.
43. Israelittene omringet Benjamin, forfulgte dem til de kom rett øst for Gibea og tråkket dem ned når de måtte hvile.
44. Atten tusen mann av Benjamin falt, alle sammen djerve stridsmenn.
45. De andre snudde om og rømte ut i ødemarken, til Rimmon-berget. Av dem som var igjen, felte israelittene enda fem tusen mann på landeveien. Så satte de etter resten like til Gideom og hogg ned to tusen til.
46. I alt var det tjuefem tusen våpenføre menn av Benjamin som falt den dagen, alle sammen djerve stridsmenn.
47. Seks hundre mann som hadde snudd og rømt ut i ødemarken, til Rimmon-berget, holdt til der i fire måneder.
48. Men israelittene vendte tilbake til Benjamin og hogg ned med sverd både folket i byen og fe, alt de kom over. Og alle byene som fantes der, satte de ild på.