27. Og israelittene spurte Herren om råd. For den gang stod Guds paktkiste der,
28. og Pinhas, sønn av Elasar, Arons sønn, gjorde på den tid tjeneste for Herrens åsyn. De spurte: «Skal vi enda en gang dra ut i strid mot våre frender i Benjamin, eller skal vi la det være?» Og Herren svarte: «Dra ut! For i morgen vil jeg overgi dem til dere.»
29. Da la israelittene folk i bakhold omkring Gibea.
30. For tredje gang rykket israelittene fram mot Benjamin. De fylket seg og gikk mot Gibea likesom de forrige gangene.
31. Benjamins-mennene kom ut imot hæren og ble trukket bort fra byen. Likesom de forrige gangene felte de til å begynne med noen av israelittene, på landeveiene som fører oppover, en til Betel og en over marken til Gibea; det var omtrent tretti mann som falt.
32. Da tenkte Benjamins menn: «Vi slår dem nok nå som før.» Men israelittene sa: «La oss flykte så vi får trukket dem bort fra byen og ut på landeveiene.»
33. Så brøt alle israelittene opp fra det stedet hvor de hadde stått, og fylket seg i Ba’al-Tamar. De av dem som lå i bakhold, stormet samtidig fram fra sitt skjulested vest for Gibea.
34. Ti tusen mann som var utvalgt av hele Israel, kom rett imot Gibea. Det ble en hard strid, og Benjamins-mennene visste ikke at ulykken var så nær innpå dem.
35. Herren laget det så at Benjamin ble slått av Israel. Den dagen felte de tjuefem tusen ett hundre mann av Benjamin, alle sammen våpenføre menn.
36. Da innså Benjamins-mennene at de var slått.De andre israelittene trakk seg tilbake fra Benjamin; for de stolte på dem som de hadde lagt i bakhold nær Gibea.
37. Mennene som lå i bakhold, stormet nå fram. De gikk løs på Gibea, spredte seg og hogg ned hele byens befolkning med sverd.
38. De andre israelittene hadde avtalt med bakholdsmennene at de skulle la en røksky stige opp fra byen.
39. Da israelittene i striden hadde vendt ryggen til, felte Benjamin til å begynne med noen av dem, omtrent tretti mann. De tenkte som så: «De blir sikkert slått av oss nå som i det forrige slaget.»
40. Men så begynte røken å stige opp fra byen som en søyle. Da Benjamins-mennene snudde seg, fikk de se at hele byen stod i lys lue, som slo opp mot himmelen.
41. Med det samme vendte israelittene om. Da ble Benjamins menn grepet av redsel; for de så at ulykken var nær innpå dem.
42. For å slippe unna israelittene snudde de og tok veien mot ødemarken. Men striden fulgte i hælene på dem, og snart var de som kom fra byene, midt iblant dem og gjorde ende på dem.
43. Israelittene omringet Benjamin, forfulgte dem til de kom rett øst for Gibea og tråkket dem ned når de måtte hvile.
44. Atten tusen mann av Benjamin falt, alle sammen djerve stridsmenn.