23. De gikk opp til helligdommen og gråt for Herrens ansikt helt til om kvelden. De spurte Herren: «Skal vi igjen rykke fram til strid mot våre frender i Benjamin?» «Gå imot dem!» svarte Herren.
24. Neste dagen gikk israelittene igjen mot Benjamins-mennene.
25. Og for annen gang kom Benjamin ut mot dem fra Gibea. De felte igjen atten tusen mann av israelittene, alle sammen våpenføre menn.
26. Da drog hele israelittenes hær opp til Betel. Der satt de og gråt for Herrens ansikt og fastet den dagen til kvelden kom. De bar fram brennoffer og måltidsoffer for Herren.
27. Og israelittene spurte Herren om råd. For den gang stod Guds paktkiste der,
28. og Pinhas, sønn av Elasar, Arons sønn, gjorde på den tid tjeneste for Herrens åsyn. De spurte: «Skal vi enda en gang dra ut i strid mot våre frender i Benjamin, eller skal vi la det være?» Og Herren svarte: «Dra ut! For i morgen vil jeg overgi dem til dere.»
29. Da la israelittene folk i bakhold omkring Gibea.
30. For tredje gang rykket israelittene fram mot Benjamin. De fylket seg og gikk mot Gibea likesom de forrige gangene.
31. Benjamins-mennene kom ut imot hæren og ble trukket bort fra byen. Likesom de forrige gangene felte de til å begynne med noen av israelittene, på landeveiene som fører oppover, en til Betel og en over marken til Gibea; det var omtrent tretti mann som falt.
32. Da tenkte Benjamins menn: «Vi slår dem nok nå som før.» Men israelittene sa: «La oss flykte så vi får trukket dem bort fra byen og ut på landeveiene.»
33. Så brøt alle israelittene opp fra det stedet hvor de hadde stått, og fylket seg i Ba’al-Tamar. De av dem som lå i bakhold, stormet samtidig fram fra sitt skjulested vest for Gibea.
34. Ti tusen mann som var utvalgt av hele Israel, kom rett imot Gibea. Det ble en hard strid, og Benjamins-mennene visste ikke at ulykken var så nær innpå dem.