11. Alle mennene i Israel samlet seg da og gikk mot byen, alle som én.
12. Israels-stammene sendte bud til alle ættene i Benjamin og sa: «Hva er det for en udåd som er gjort blant dere?
13. Overgi nå til oss de ugudelige mennene i Gibea så vi kan drepe dem og utrydde det onde av Israel.» Men folket i Benjamin ville ikke høre på sine frender israelittene.
14. Fra byene sine kom de sammen i Gibea for å gå til strid mot israelittene.
15. Den dagen mønstret de tjueseks tusen væpnede menn fra de andre byene; dessuten mønstret innbyggerne i Gibea sju hundre utvalgte krigere.
16. Blant alle disse var det sju hundre utvalgte menn som var keivhendte. Når de kastet slyngesteinen, traff de alle sammen på et hår og bommet ikke.
17. Bortsett fra Benjamin mønstret Israel fire hundre tusen væpnede menn, alle øvede krigere.
18. Israelittene gjorde seg klar og drog til Betel. Der spurte de Gud: «Hvem av oss skal først dra ut i strid mot mennene i Benjamin?» Og Herren svarte: «Juda først.»
19. Om morgenen brøt israelittene opp og slo leir midt imot Gibea.
20. Så rykket de fram til kamp mot Benjamin og gikk mot Gibea, fylket til strid.
21. Men folket i Benjamin gjorde et utfall fra Gibea, og den dagen felte de tjueto tusen israelitter.
22. Da tok israelittene mot til seg og stilte seg opp igjen til strid på samme sted hvor de hadde fylket seg dagen før.
23. De gikk opp til helligdommen og gråt for Herrens ansikt helt til om kvelden. De spurte Herren: «Skal vi igjen rykke fram til strid mot våre frender i Benjamin?» «Gå imot dem!» svarte Herren.
24. Neste dagen gikk israelittene igjen mot Benjamins-mennene.
25. Og for annen gang kom Benjamin ut mot dem fra Gibea. De felte igjen atten tusen mann av israelittene, alle sammen våpenføre menn.
26. Da drog hele israelittenes hær opp til Betel. Der satt de og gråt for Herrens ansikt og fastet den dagen til kvelden kom. De bar fram brennoffer og måltidsoffer for Herren.