8. Så døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, hundre og ti år gammel.
9. De gravla ham på hans egen gård og grunn i Timrat-Heres oppe i Efraims fjell-land, nord for Ga’asj-fjellet.
10. Snart gikk hele dette slektleddet til sine fedre, og etter dem vokste det opp en ny slekt som ikke kjente Herren og ikke visste hva han hadde gjort for Israel.
11. Da gjorde israelittene det som var ondt i Herrens øyne. De dyrket Ba’al-gudene
12. og vendte seg bort fra Herren, deres fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt. De holdt seg til andre guder, slike som folkene omkring dem hadde. De bøyde seg og tilbad dem, og således vakte de Herrens harme.
13. De sviktet Herren og dyrket Ba’al og Astarte-bildene.
14. Da ble Herren brennende harm på Israel og gav dem i hendene på røvere som plyndret dem. Han overgav dem til deres fiender rundt omkring, og de kunne ikke stå seg i kampen med fiendene.
15. Overalt hvor de drog fram, var Herrens hånd imot dem. Derfor gikk det ille for dem, slik Herren hadde sagt dem og bekreftet med ed. Og de kom i stor nød.
16. Da lot Herren det fremstå dommere, som berget dem fra røverne.
17. Men de adlød ikke dommerne heller. Troløse holdt de seg til andre guder, bøyde seg og tilbad dem. Snart vek de av fra den veien deres fedre hadde fulgt. For fedrene hadde adlydt Herrens bud, men det gjorde ikke de.