3. Nå sier jeg til dere: Jeg vil ikke drive dem bort. De skal bli til snarer for dere, og gudene deres skal bli en felle.
4. Da Herrens engel hadde talt disse ord til israelittene, begynte de alle å gråte.
5. Derfor kalte de stedet Bokim. Og de ofret til Herren der.
6. Da Josva hadde latt folket fare, drog israelittene hver til sitt landområde for å legge det under seg.
7. Folket tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge de gamle ennå var i live, de som hadde levd lenger enn Josva og hadde sett alle de store gjerninger Herren hadde gjort for Israel.