17. Men de adlød ikke dommerne heller. Troløse holdt de seg til andre guder, bøyde seg og tilbad dem. Snart vek de av fra den veien deres fedre hadde fulgt. For fedrene hadde adlydt Herrens bud, men det gjorde ikke de.
18. Hver gang Herren lot en dommer stå fram iblant dem, var Herren med ham og berget folket fra deres fiender så lenge dommeren levde. For Herren hadde medynk med dem når de sukket og stønnet fordi de ble plaget og undertrykt.
19. Men så snart dommeren var død, bar de seg ille at igjen, enda verre enn fedrene. De holdt seg til andre guder som de dyrket; de bøyde seg og tilbad dem. De holdt ikke opp med sine onde gjerninger og sin trassige ferd.
20. Da ble Herren brennende harm på Israel og sa: «Fordi dette folket har brutt den pakten jeg sluttet med deres fedre, og ikke har adlydt mine ord,
21. så vil jeg heller ikke lenger drive ut for dem noen av de folkene som Josva lot bli igjen da han døde.
22. For ved hjelp av dem vil jeg sette Israel på prøve og se om de holder seg til Herrens vei og går på den, som fedrene deres gjorde, eller ikke.»
23. Så lot Herren disse folkene være. Han drev dem ikke straks ut og gav dem ikke i Josvas hånd.