11. Da de kom nær Jebus, og det led langt på dag, sa tjenestegutten til husbonden sin: «Kom, la oss ta inn her i jebusittenes by og bli der natten over.»
12. Men husbonden svarte: «Nei, vi vil ikke ta inn i en by hvor det bare bor fremmede og ingen israelitter. Vi drar videre til Gibea.
13. Kom,» sa han til tjenestegutten, «vi går til Gibea eller Rama og overnatter på et av de stedene.»
14. Så drog de videre, og da solen gikk ned, var de nær ved Gibea i Benjamin-landet.
15. Så tok de av fra veien og gikk inn i Gibea for å overnatte der. Da han kom inn i byen, satte han seg på torget, for det var ingen som tilbød dem husly for natten.
16. Ut på kvelden kom det en gammel mann hjem fra sitt arbeid på marken. Han var fra Efraim-fjellene, men holdt til i Gibea. Folk der på stedet var ellers av Benjamins stamme.
17. Da den gamle mannen fikk øye på vandringsmannen som satt der på byens torg, sa han til ham: «Hvor skal du hen, og hvor kommer du fra?»
18. Han svarte: «Vi kommer fra Betlehem i Juda og skal langt opp i Efraim-fjellene, der jeg er fra. Jeg har vært i Betlehem i Juda og er nå på vei hjem. Men det er ingen her som vil gi meg husly.
19. Vi har både halm og fôr til eslene våre og brød og vin til meg selv og til kvinnen og tjenestegutten som din tjener har med seg. Vi mangler slett ingen ting.»
20. Da sa den gamle mannen: «Fred være med deg! La meg sørge for alt det du trenger. Du skal da ikke overnatte på torget.»
21. Så førte han mannen inn i huset sitt og gav eslene fôr. Og da de hadde vasket føttene, fikk de mat og drikke.
22. Mens de satt og hygget seg, kom mennene i byen, ugudelige folk som de var, og omringet huset. De dundret på døren og ropte til den gamle mannen som eide huset: «Send ham ut, den mannen som har tatt inn i ditt hus, så vi kan få vår vilje med ham!»
23. Da gikk mannen som eide huset, ut til dem og sa: «Nei, brødre, gjør ikke noe ondt. Siden denne mannen har tatt inn i mitt hus, må dere ikke gjøre en slik skjenselsdåd.
24. Se, her er min datter som er jomfru, og mannens medhustru. La meg sende dem ut til dere. Så kan dere krenke dem og gjøre med dem som dere lyster. Men mot denne mannen må dere ikke bære dere så skjendig at.»