21. Nå snudde de og drog bort. Barna, buskapen og eiendelene sine hadde de forrest i toget.
22. De var allerede kommet langt bort fra Mikas hus, da mennene i nabolaget ble kalt sammen. Da de nådde igjen Dan-folkene,
23. ropte de på dem. Men de snudde seg og sa til Mika: «Hva er i veien siden du har samlet folkene dine?»
24. Han svarte: «Dere har tatt gudene mine som jeg har laget, og dratt av gårde med presten min. Hva har jeg nå igjen? Og enda spør dere hva som er i veien!»
25. Da sa Dan-folkene til ham: «La oss ikke høre et ord mer av deg! Ellers kunne hissige karer gå løs på dere, så dere mister livet, både du og dine.»
26. Så fór Dan-folkene sin vei. Og da Mika så at de var for sterke for ham, snudde han og drog hjem igjen.
27. Etter at de hadde tatt gudene som Mika hadde laget, og presten som var hos ham, drog de mot Lajisj, mot et folk som levde rolig og sorgløst. De hogg ned folket med sverd og brente byen.
28. Det var ingen som kom dem til hjelp. For de bodde langt fra sidonerne og hadde ikke noe å gjøre med andre folk. Byen lå i dalen ved Bet-Rehob. Dan-folkene bygde den opp igjen og bosatte seg der.
29. De kalte byen Dan etter sin stamfar Dan, som var sønn av Israel. Før hette den Lajisj.
30. Der satte de opp det utskårne gudebildet; og Jonatan, sønn av Gersjom, Moses’ sønn, og etterkommerne hans var prester for Dans stamme helt til den dagen folket ble bortført fra landet.
31. Det utskårne gudebildet som Mika hadde laget, stilte de opp hos seg og hadde det så lenge templet stod i Sjilo.