16. Mens de seks hundre væpnede menn av Dans ætt ble stående ved portåpningen,
17. gikk de fem mennene som hadde vært og speidet der i landet, opp til huset. Der gikk de inn og tok med seg det utskårne gudebildet, efoden, husgudene og det støpte bildet. Presten stod nede ved portåpningen sammen med de seks hundre væpnede menn.
18. Da de fem gikk inn i Mikas hus og tok det utskårne gudebildet, efoden og husgudene og det støpte bildet, sa presten til dem: «Hva er det dere gjør?»
19. «Ti stille!» svarte de. «Ikke et ord! Kom heller med oss og vær far og prest for oss! Hva er best for deg, å være prest for en enkelt manns hus eller for en stamme og ætt i Israel?»
20. Da ble presten glad. Han tok efoden, husgudene og det utskårne gudebildet og gav seg i lag med flokken.
21. Nå snudde de og drog bort. Barna, buskapen og eiendelene sine hadde de forrest i toget.
22. De var allerede kommet langt bort fra Mikas hus, da mennene i nabolaget ble kalt sammen. Da de nådde igjen Dan-folkene,
23. ropte de på dem. Men de snudde seg og sa til Mika: «Hva er i veien siden du har samlet folkene dine?»
24. Han svarte: «Dere har tatt gudene mine som jeg har laget, og dratt av gårde med presten min. Hva har jeg nå igjen? Og enda spør dere hva som er i veien!»
25. Da sa Dan-folkene til ham: «La oss ikke høre et ord mer av deg! Ellers kunne hissige karer gå løs på dere, så dere mister livet, både du og dine.»
26. Så fór Dan-folkene sin vei. Og da Mika så at de var for sterke for ham, snudde han og drog hjem igjen.
27. Etter at de hadde tatt gudene som Mika hadde laget, og presten som var hos ham, drog de mot Lajisj, mot et folk som levde rolig og sorgløst. De hogg ned folket med sverd og brente byen.
28. Det var ingen som kom dem til hjelp. For de bodde langt fra sidonerne og hadde ikke noe å gjøre med andre folk. Byen lå i dalen ved Bet-Rehob. Dan-folkene bygde den opp igjen og bosatte seg der.