1. I den tiden da det ennå ikke var noen konge i Israel, søkte Dans stamme å få et land hvor de kunne bosette seg. De hadde ennå ikke fått noen del av det land som tilfalt Israels stammer.
2. Folket i Dan sendte da ut fem mann av sin ætt, djerve menn fra Sora og Esjta’ol. De skulle speide ut landet og utforske det. «Gå av sted og gjør dere kjent med landet!» sa de til dem.Mennene kom til Efraim-fjellene, til Mikas hus, og overnattet der.
3. For da de var like ved huset, kjente de igjen stemmen til den unge levitten. Så tok de av fra veien og spurte ham: «Hvem er det som har ført deg hit? Hva gjør du her, og hvordan har du det?»
4. Han fortalte dem da hva Mika hadde gjort for ham. «Han har tatt meg i sin tjeneste,» sa han; «jeg er prest hos ham.»
5. Da sa de til ham: «Spør Gud for oss, så vi kan få vite om den ferden vi er ute på, kommer til å lykkes.»
6. Presten svarte: «Gå i fred! Herren holder øye med dere på ferden.»
7. Så drog de fem mennene videre og kom til Lajisj. De så at folket som bodde der, levde sorgløst, slik som sidonerne gjør: rolig og sorgløst. Det var ingen makthaver i landet som gjorde dem fortred. De var langt borte fra sidonerne og hadde ikke noe å gjøre med andre folk.
8. Da mennene kom tilbake til sine frender i Sora og Esjta’ol, spurte de dem: «Hva har dere å melde?»
9. De svarte: «Kom, la oss dra opp imot dem! Vi har sett at landet er utmerket. Og så sitter dere stille her! Dryg ikke med å dra av sted og legge landet under dere.
10. Når dere kommer dit, kommer dere til et folk som lever trygt, og landet er vidstrakt. Gud har gitt det i hendene på dere, et land hvor det ikke er mangel på noen verdens ting.»
11. Så brøt seks hundre mann av Dan-sønnenes ætt opp derfra, fra Sora og Esjta’ol, fullt væpnet til strid.
12. De drog opp og slo leir i Kirjat-Jearim i Juda. Derfor kalles det stedet Dan-leiren den dag i dag. Det ligger vest for Kirjat-Jearim.