20. «Filisterne er over deg, Samson!» ropte hun. Da våknet han av søvnen og tenkte: «Jeg skal nok slippe fri nå likesom de andre gangene og slite meg løs.» Han visste ikke at Herren hadde vendt seg fra ham.
21. Filisterne grep Samson og stakk ut øynene på ham. De førte ham ned til Gasa og bandt ham med kobberlenker. Så ble han satt til å male korn på håndkvern i fangehuset.
22. Men håret hans begynte å vokse med det samme det var raket.
23. Filisterfyrstene kom nå sammen for å holde fest og bringe et stort slaktoffer til Dagon, guden sin. De sa:«Vår gud har gitt vår fiendeSamson i våre hender.»
24. Da folket fikk se ham, lovpriste de guden sin og sa:«Vår gud har gitt vår fiendei våre hender,han som herjet landet vårtog drepte mange av oss.»
25. Da de var blitt lystige, ropte de: «Hent Samson hit, så vi kan more oss over ham.» Og de hentet Samson fra fangehuset og hadde moro med ham. De stilte ham opp mellom søylene.
26. Da sa Samson til gutten som holdt ham i hånden: «Slipp meg! La meg holde i de søylene som huset hviler på, og støtte meg til dem.»
27. Huset var fullt av menn og kvinner, og alle filisterfyrstene var der. På taket var det omtrent tre tusen menn og kvinner som så på at de holdt moro med Samson.
28. Da ropte Samson til Herren og sa: «Herre Gud, kom meg i hu og gi meg styrke bare denne ene gangen, så jeg kan hevne meg på filisterne for ett av øynene mine.»
29. Så tok han tak omkring de to midtsøylene som huset hvilte på, den ene med høyre arm og den andre med venstre. Han trykket dem inn til seg
30. og sa: «La meg dø sammen med filisterne!» Så tok han i av all kraft, og huset styrtet sammen over fyrstene og over hele folket som var der. Slik drepte Samson flere ved sin død enn han hadde drept i sin levetid.
31. Hans brødre og alle slektningene kom ned og hentet ham. De førte ham hjem og la ham i graven til hans far, Manoah, mellom Sora og Esjta’ol. Da hadde han vært dommer i Israel i tjue år.