15. Da sa hun til ham: «Hvordan kan du si at du er glad i meg når du ikke har tiltro til meg? Nå har du tre ganger narret meg og ikke fortalt meg hvor du har din store styrke fra.»
16. Da hun nå hver dag maste og plaget ham med å tale slik, ble han så lei seg at han gjerne kunne dø.
17. Så sa han henne hele sannheten: «Det har aldri kommet rakekniv på mitt hode; for jeg har vært en Guds nasireer helt fra mors liv av. Hvis jeg blir raket, mister jeg kreftene og blir svak som andre mennesker.»
18. Da skjønte Dalila at han hadde sagt henne hele sannheten. Hun sendte bud etter filisterfyrstene og sa: «Kom nå opp! Denne gangen har han sagt meg hele sannheten.» Filisterfyrstene kom da opp til henne og hadde pengene med seg.
19. Nå lot hun Samson sovne i fanget sitt og kalte på en mann som kom og raket av ham de sju hårflettene. Så begynte hun å plage ham, og hans styrke ble borte.
20. «Filisterne er over deg, Samson!» ropte hun. Da våknet han av søvnen og tenkte: «Jeg skal nok slippe fri nå likesom de andre gangene og slite meg løs.» Han visste ikke at Herren hadde vendt seg fra ham.
21. Filisterne grep Samson og stakk ut øynene på ham. De førte ham ned til Gasa og bandt ham med kobberlenker. Så ble han satt til å male korn på håndkvern i fangehuset.
22. Men håret hans begynte å vokse med det samme det var raket.
23. Filisterfyrstene kom nå sammen for å holde fest og bringe et stort slaktoffer til Dagon, guden sin. De sa:«Vår gud har gitt vår fiendeSamson i våre hender.»
24. Da folket fikk se ham, lovpriste de guden sin og sa:«Vår gud har gitt vår fiendei våre hender,han som herjet landet vårtog drepte mange av oss.»
25. Da de var blitt lystige, ropte de: «Hent Samson hit, så vi kan more oss over ham.» Og de hentet Samson fra fangehuset og hadde moro med ham. De stilte ham opp mellom søylene.
26. Da sa Samson til gutten som holdt ham i hånden: «Slipp meg! La meg holde i de søylene som huset hviler på, og støtte meg til dem.»