13. Men greier dere ikke å si meg det, skal dere gi meg tretti fine skjorter og tretti festkledninger.» De svarte: «Si fram gåten din, så vi får høre den.»
14. Da sa han:«Fra en som eter, kom noe ¬som spises,fra den sterke kom noe søtt.»Da tre dager var gått, kunne de enda ikke gjette gåten.
15. Den fjerde dagen sa de til Samsons brud: «Nå må du lokke mannen din til å gi oss løsningen på gåten; ellers brenner vi opp både deg og familien din. Du har vel ikke bedt oss hit for å gjøre oss fattige?»
16. Da gikk hun til Samson og gråt og klaget: «Du er ikke glad i meg,» sa hun. «Du hater meg visst. For du har gitt mine landsmenn en gåte å gjette, men du har ikke fortalt meg løsningen.» Han svarte: «Jeg har jo ikke engang sagt det til min far og min mor, og så skulle jeg si det til deg!»
17. Men hun gråt og bar seg for ham alle de sju dagene gjestebudet varte. Den sjuende dagen gav han henne løsningen på gåten, siden hun plaget ham så. Og hun fortalte det videre til sine landsmenn.
18. Den sjuende dagen før solen gikk ned, kom mennene i byen og sa til ham:«Hva er søtere enn honning,hva er sterkere enn løven?»Da svarte Samson:«Hadde dere ikke pløyd med ¬min kvige,hadde dere ikke gjettet min ¬gåte.»
19. Herrens Ånd kom over ham med styrke, og han gikk ned til Asjkalon og slo i hjel tretti mann der. Så tok han klærne deres og gav dem som festantrekk til dem som hadde løst gåten. Og i fullt sinne fór han hjem til sin fars hus.
20. Samsons kone ble gitt til den av brudesvennene som hadde vært brudefører.