7. Han sa til meg: Du skal bli med barn og få en sønn. Nå må du ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke spise noe urent. For gutten skal være en Guds nasireer helt fra mors liv til den dagen han dør.»
8. Da bad Manoah til Herren. «Hør meg, Herre,» sa han. «La den gudsmannen du sendte, komme hit igjen og lære oss hvordan vi skal bære oss at med det barnet som skal fødes.»
9. Gud hørte Manoahs bønn. Enda en gang kom Guds engel til kvinnen. Hun satt da ute på marken, og Manoah, mannen hennes, var ikke med henne.
10. Da skyndte hun seg og løp av sted og fortalte det til mannen sin. Hun sa: «Nå har han vist seg for meg igjen, den mannen som kom til meg her om dagen.»
11. Manoah reiste seg og fulgte sin kone. Da han kom ut til mannen, spurte han: «Er du den mannen som talte til min kone?» Han svarte: «Ja.»
12. Da sa Manoah: «Når det nå går slik som du har sagt, hvordan skal vi da bære oss at med gutten, og hva skal vi gjøre med ham?»
13. Herrens engel svarte: «Alt det jeg nevnte for din kone, må hun passe seg for.
14. Hun skal ikke nyte noe som kommer av vintreet, ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke spise noe urent. Alt det jeg bød henne, skal hun rette seg etter.»
15. Da sa Manoah til Herrens engel: «Kan vi ikke få deg til å bli en stund, så vi kan gjøre i stand et kje til deg?»
16. Herrens engel svarte: «Om du får meg til å bli, spiser jeg likevel ikke av maten din. Men vil du stelle til et brennoffer, skal du ofre det til Herren.» Manoah visste ikke at det var Herrens engel.
17. Derfor sa han til ham: «Hva er navnet ditt, så vi kan ære deg når det går som du har sagt?»