14. Hun skal ikke nyte noe som kommer av vintreet, ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke spise noe urent. Alt det jeg bød henne, skal hun rette seg etter.»
15. Da sa Manoah til Herrens engel: «Kan vi ikke få deg til å bli en stund, så vi kan gjøre i stand et kje til deg?»
16. Herrens engel svarte: «Om du får meg til å bli, spiser jeg likevel ikke av maten din. Men vil du stelle til et brennoffer, skal du ofre det til Herren.» Manoah visste ikke at det var Herrens engel.
17. Derfor sa han til ham: «Hva er navnet ditt, så vi kan ære deg når det går som du har sagt?»
18. Da sa Herrens engel: «Hvorfor spør du om navnet mitt? Det er et underfullt navn!»
19. Manoah tok nå kjeet og grødeofferet og ofret det der på berget til Herren, han som handler på underfull vis. Mens Manoah og hans kone stod og så på,
20. hendte det noe. Da flammen steg fra alteret opp mot himmelen, fór Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans kone så det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.
21. Siden viste ikke Herrens engel seg mer for Manoah og hans kone. Da skjønte Manoah at det var Herrens engel,
22. og han sa til sin kone: «Nå må vi dø; for vi har sett Gud.»
23. Men hun svarte: «Dersom Herren hadde villet drepe oss, hadde han ikke tatt imot brennoffer og grødeoffer av oss og ikke latt oss se og høre alt dette.»
24. Kvinnen fikk en sønn og gav ham navnet Samson. Gutten vokste opp, og Herren velsignet ham.
25. Og Herrens Ånd begynte å drive ham mens han var i Dan-leiren mellom Sora og Esjta’ol.