11. Manoah reiste seg og fulgte sin kone. Da han kom ut til mannen, spurte han: «Er du den mannen som talte til min kone?» Han svarte: «Ja.»
12. Da sa Manoah: «Når det nå går slik som du har sagt, hvordan skal vi da bære oss at med gutten, og hva skal vi gjøre med ham?»
13. Herrens engel svarte: «Alt det jeg nevnte for din kone, må hun passe seg for.
14. Hun skal ikke nyte noe som kommer av vintreet, ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke spise noe urent. Alt det jeg bød henne, skal hun rette seg etter.»
15. Da sa Manoah til Herrens engel: «Kan vi ikke få deg til å bli en stund, så vi kan gjøre i stand et kje til deg?»
16. Herrens engel svarte: «Om du får meg til å bli, spiser jeg likevel ikke av maten din. Men vil du stelle til et brennoffer, skal du ofre det til Herren.» Manoah visste ikke at det var Herrens engel.
17. Derfor sa han til ham: «Hva er navnet ditt, så vi kan ære deg når det går som du har sagt?»
18. Da sa Herrens engel: «Hvorfor spør du om navnet mitt? Det er et underfullt navn!»
19. Manoah tok nå kjeet og grødeofferet og ofret det der på berget til Herren, han som handler på underfull vis. Mens Manoah og hans kone stod og så på,
20. hendte det noe. Da flammen steg fra alteret opp mot himmelen, fór Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans kone så det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.
21. Siden viste ikke Herrens engel seg mer for Manoah og hans kone. Da skjønte Manoah at det var Herrens engel,
22. og han sa til sin kone: «Nå må vi dø; for vi har sett Gud.»