5. Da de gikk til angrep på israelittene, drog de eldste i Gilead for å hente Jefta hjem fra Tob.
6. De sa til ham: «Kom og vær fører for oss, så vi kan ta kampen opp mot ammonittene.»
7. Men Jefta svarte de eldste fra Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»
8. De eldste svarte: «Det er jo derfor vi kommer til deg igjen. Går du med oss i kampen mot ammonittene, skal du være høvding over alle oss som bor i Gilead.»
9. Da sa Jefta til de eldste i Gilead: «Dersom dere får meg til å dra hjem og kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da skal jeg være høvding over dere.»
10. De eldste svarte: «Herren skal være vårt vitne på dette og straffe oss hvis vi ikke gjør som du har sagt.»
11. Da gikk Jefta med de eldste i Gilead. Folket gjorde ham til høvding og fører, og i Mispa gjentok han for Herrens ansikt alt det han hadde sagt.
12. Jefta sendte bud til ammonittenes konge og sa: «Har vi noe utestående med hverandre, siden du kommer hit og angriper landet mitt?»
13. Ammonittenes konge gav sendebudene fra Jefta dette svar: «Da israelittene kom fra Egypt, tok de landet mitt mellom Arnon og Jabbok, helt bort til Jordan. La meg nå få det tilbake med det gode!»