15. med disse ord: Så sier Jefta: Israel har ikke tatt landet fra moabittene eller ammonittene.
16. På veien fra Egypt drog israelittene gjennom ørkenen til Sivsjøen, og de kom til Kadesj.
17. Da sendte de bud til kongen i Edom og sa: «La oss få dra igjennom landet ditt!» Men kongen hørte ikke på dem. De sendte også bud til kongen i Moab. Men han ville heller ikke høre på dem. Så slo israelittene seg til i Kadesj.
18. Da de siden drog videre gjennom ødemarken, gikk de utenom Edom og Moab. De rykket fram øst for Moab og slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn på Moabs landområde, for Arnon danner grense for Moab.
19. Så sendte israelittene bud til kongen i Hesjbon, amorittkongen Sihon, og sa til ham: «La oss få dra gjennom landet ditt, så vi kan komme dit vi skal.»
20. Men Sihon hadde ikke så stor tillit til Israel at han lot dem dra gjennom landet sitt. Han samlet hele hæren sin. Den slo leir ved Jahsa, og så gikk han til strid mot Israel.
21. Men Herren, Israels Gud, overgav Sihon og hele hans hær i hendene på israelittene. Israel slo dem og inntok landet til amorittene som bodde der.
22. Hele amorittenes land la de under seg, fra Arnon til Jabbok, fra ødemarken til Jordan.
23. Slik drev Herren, Israels Gud, amorittene bort og gav landet til sitt folk Israel. Og nå vil du ta det fra dem!
24. Er det ikke så at det som din gud Kamosj lar deg vinne, det legger du under deg, og alt det som Herren vår Gud lar oss vinne, det legger vi under oss?
25. Er du så mye bedre enn moabitt-kongen Balak, Sippors sønn? Gikk han til strid mot Israel? Angrep han dem?
26. Nå har Israel i tre hundre år bodd i Hesjbon og byene der omkring, i Aroer og byene der omkring og i alle byene langs Arnon. Hvorfor har dere ikke tatt dem igjen i hele denne tiden?
27. Jeg har ikke gjort deg noe ondt, men du gjør meg stor urett når du nå går til strid mot meg. Herren, som er dommer, skal i dag avgjøre striden mellom israelittene og ammonittene.
28. Men ammonittenes konge ville ikke høre på det sendebudene fra Jefta sa til ham.
29. Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han fór gjennom Gilead og Manasse og videre til Mispa i Gilead. Derfra drog han ut mot ammonittene.
30. Jefta avla et løfte til Herren. «Gir du ammonittene i min vold,» sa han,
31. «skal den første som går ut av døren i mitt hus og kommer imot meg når jeg vender velberget hjem igjen fra striden med ammonittene, høre Herren til. Jeg skal bære ham fram som brennoffer.»
32. Så drog Jefta ut for å kjempe mot ammonittene, og Herren gav dem i hans vold.