10. De eldste svarte: «Herren skal være vårt vitne på dette og straffe oss hvis vi ikke gjør som du har sagt.»
11. Da gikk Jefta med de eldste i Gilead. Folket gjorde ham til høvding og fører, og i Mispa gjentok han for Herrens ansikt alt det han hadde sagt.
12. Jefta sendte bud til ammonittenes konge og sa: «Har vi noe utestående med hverandre, siden du kommer hit og angriper landet mitt?»
13. Ammonittenes konge gav sendebudene fra Jefta dette svar: «Da israelittene kom fra Egypt, tok de landet mitt mellom Arnon og Jabbok, helt bort til Jordan. La meg nå få det tilbake med det gode!»
14. Jefta sendte enda en gang bud til ammonittenes konge
15. med disse ord: Så sier Jefta: Israel har ikke tatt landet fra moabittene eller ammonittene.
16. På veien fra Egypt drog israelittene gjennom ørkenen til Sivsjøen, og de kom til Kadesj.
17. Da sendte de bud til kongen i Edom og sa: «La oss få dra igjennom landet ditt!» Men kongen hørte ikke på dem. De sendte også bud til kongen i Moab. Men han ville heller ikke høre på dem. Så slo israelittene seg til i Kadesj.
18. Da de siden drog videre gjennom ødemarken, gikk de utenom Edom og Moab. De rykket fram øst for Moab og slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn på Moabs landområde, for Arnon danner grense for Moab.
19. Så sendte israelittene bud til kongen i Hesjbon, amorittkongen Sihon, og sa til ham: «La oss få dra gjennom landet ditt, så vi kan komme dit vi skal.»